Arduino:
Refaktorering
Hvordan:
La oss si du har en funksjon på din Arduino som gjør altfor mye, slik som dette:
void setup() {
Serial.begin(9600);
}
void loop() {
// En funksjon som gjør for mye
handleEverything();
}
void handleEverything() {
// Les sensordata
int sensorValue = analogRead(A0);
// Behandle sensordata
sensorValue = map(sensorValue, 0, 1023, 0, 255);
// Skriv ut sensordata
Serial.println(sensorValue);
delay(500);
}Å refaktorere det, kan se ut som å splitte handleEverything() inn i mindre, mer fokuserte funksjoner:
void setup() {
Serial.begin(9600);
}
void loop() {
int sensorValue = readSensorData();
int processedValue = processSensorData(sensorValue);
printData(processedValue);
delay(500);
}
int readSensorData() {
return analogRead(A0);
}
int processSensorData(int sensorValue) {
return map(sensorValue, 0, 1023, 0, 255);
}
void printData(int data) {
Serial.println(data);
}Etter refaktoreringen er loop() funksjonen mer lesbar, og hver oppgave håndteres av en dedikert funksjon, noe som gjør koden enklere å administrere.
Dypdykk
Historisk sett ble refaktorering populært med oppgangen til Agile og testdrevet utvikling (TDD) metodologier, som stoler på konstant kodeforbedring for å tilpasse seg endrende krav. Det finnes ulike verktøy og strategier for refaktorering – som “Extract Method”-teknikken vi brukte i vårt Arduino-eksempel. Dette er essensielt når du går fra en rask prototype til et stabilt prosjekt, der kodelesbarhet og vedlikehold blir avgjørende.
Når du refaktorerer, er det viktig å ha et godt sett med tester på plass for å sikre at endringene ikke har introdusert noen feil. I Arduino-verdenen er ikke automatisert testing alltid rett frem på grunn av maskinvareavhengighetene, men du kan fortsatt bruke enhetstesting for rene logikkbiter eller benytte simulatorer.
Alternativer til manuell refaktorering inkluderer å bruke dedikerte refaktoriseringsverktøy, som automatiserer identifiseringen av kode tvil og foreslår endringer. Imidlertid mangler disse verktøyene ofte nyansene for mikrokontrollerkode og er kanskje ikke tilgjengelige i Arduino-utviklingsmiljøet.
Til slutt er refaktorering en kunst som balanserer forbedring av kodenens interne struktur mot risikoen for å innføre feil. Det krever at du tenker over implementeringsdetaljer som minnebruk og prosessortid, spesielt på grunn av mikrokontrollernes ressursbegrensede natur.
Se også
Du kan dykke dypere inn i refaktorering med Martin Fowlers grunnleggende bok Refactoring: Improving the Design of Existing Code. For et nærmere blikk på Arduino-spesifikke praksiser, sjekk ut Arduino-utviklingsforumer og -fellesskap:
Husk, målet er ren, forståelig kode som fremtidige du og andre vil takke deg for. Fortsett å hacke, og hold det ryddig!